Gjenblogget fra Frisk pust:

I statsbusjettet for 2011 har regjeringen satt av 15 millioner for  å utvide nyfødtscreening. I dag blir nyfødte sjekket i forhold til to kjente diagnoser, hypotyreose og Føllings sykdom (PKU). Men fra neste år av vil dette bli utvidet til 23 diagnoser, deriblant cystisk fibrose. Se nederst i innlegget for komplett liste. Hvorfor er dette bra? Jeg mener at dette må være bra. Å starte riktig behandling så tidlig som mulig er viktig for å gi barnet som har fått en medfødt diagnose best mulig …

Etter utsettelser og uttalelser for og i mot, er det nå endelig klart for å sette den utvidede nyfødtscreeningen ut i livet – cirka et år på overtid. Den offesielle datoen er 29.februar, datoen som også er den internajsonale “sjelden dagen” (dagen for alle med en eller annen sjelden diagnose). Hipp-hipp-hurra!

• Hitlers “Mein Kampf” kom med sitt første bind i 1925 og det andre bindet i 1927. Den norske oversettelsen, “Min kamp”, var tilgjengelig fra 1941.
• De siste årene har Karl Ove Kausgård sitt 6-binds romanverk, dette også med navnet “Min kamp”, dominert salgsdiskene hos bokhandlere over hele landet og ligget høyt på utlånsstatestikkene fra bibliotekene.

Min kamp er og har vært av en annen karakter enn hva disse to karene har slit med. Jeg har ikke sittet i fengsel som Hitler gjorde (da han forfattet manus til bøkene sinde), ei heller har jeg planer om å skrive to romaner for så å skrive 6 til om hvordan det var å skrive de to første slik Knausgård har gjort. Men jeg har lenge tenkt at jeg skulle samle noen av tekstene mine og sette dem mellom to permer – det har jeg felles med de to nevnte.

Vi som lever i dag har muligheten til å uttrykke oss og dele våre tanker med hele verden bare ved et tastetrykk. Men det å få noe man har produsert trykket på papir og så lest av andre er fortsatt en noe større prosess. Dog skal det sies at også dette er betydelig enklere og mindre risikofyllt i dag enn bare for noen få år siden.

Det beste hadde selvfølgelig vært å bli antatt av et forlag og fått tilgang til den kompetanse de sitter på i forbindelse med å gi ut noen tekster. Ønsker man ikke dette er det flere muligheter for å selv stå for hele prosessen fra skriving, retting, lay-out, design, trykking, markedsføring og salg uten at man tar særlig økonomisk risiko.

Uansett hva jeg velger, eller hva som blir løsningen min så sitter jeg altså her nå og skriver på et manus. Disposisjonen er laget og noen sider har tatt form. Og så kommer utfordringen, få teksten til å gi mening for andre. Og det jeg ønsker meg er noen som kunne være sparingspartner i denne prosessen. Noen som kunne tenke seg å lese deler av teksten underveis og komme med ærlige og konstuktive tilbakemeldinger. Jeg trenger noen som ikke bare skal gi meg skryt men hjelpe meg til å skape en tekst som kan være interessant for så mange som mulig å lese. Jeg vil ha to til tre personer og jeg må også være ærlig ovenfor meg selv for hvem jeg velger til å bistå meg med dette. Er denne personen deg?  Ta i så fall kontakt.

Er det blitt slik som Elin Naper beskriver i sin kronikk (publisert i Aftenposten 18.feb d.å) at systemet er det største hinderet for mennesker med en eller annen form for utfordring skal komme seg ut i arbeid?

Jeg ble for en del år siden spurt av en annen person som var i en sammenlignbar situasjon som min egen: “Hvorfor velger du ikke bare å uføretrygde deg?” Med min diagnose og medisinske situasjon kunne jeg sikkert fått innvilget full uførhet. Men det er ikke det jeg ønsker for livet mitt. Jeg har et behov og et ønske om å kunne bidra selv om jeg ikke orker så mye.

For kort tid siden var jeg selv i møte med NAV da jeg snart har vært mer eller mindre sykemeldt i 1 år. Vanligvis er da alternativene å gå over på Arbeidsavklaringspenger eller å få uførhet (økt uførhet i mitt tilfelle). Derfor valgte jeg å møte kundebehandleren hos NAV på offensiven og fremme mine gode og positive sider samt gi klart uttrykk for at jeg heller vil jobbe enn ….. ja, hva er alternativet… gjøre ingenting? Det ble heldigvis godt tatt imot og nå har jeg et inderlig håp om å få innvilget TULT (tidsubegrenset lønnstilskudd). Det vil i så fall si at jeg kan beholde min halve stilling og ikke være bekymret for at jeg ikke greier å “produsere” 50 %. Jeg vil og jeg kan – litt!

Så tilbake til overskriften. Det å møte det offentlige er en utfordrende jobb. Det er få som forteller deg hva du har eller kan ha rett på. Bare det å ringe til NAV på telefonnummer 800 33 166 er en interessant opplevelse. Ikke rart at mennesker som har teknologifobi blir oppgitt og gir seg. Og prøver man å ringe dem lokalt, så er det ikke det lokale kontoret som svarer – interessant. At NAV har vært en suksess er noe vi er mange som kan skrive under på. Jeg har ikke sendt inn en eneste reiseregning på over tre år selv om jeg er i kontakt med helsevesen som er grunnlag for reiseregning minimum 10 ganger årlig (jeg orker bare i ikke rundene for hundrelappene – og det tar jeg på min egen kappe). Her har de spart inn mange penger.

Jeg vet ikke hvordan alle andre har det, men med min kroniske tilstand så har jeg to sykehus å forholde meg til. Men når det dukker opp en eller annen utfordring så vil ingen av disse hjelpe med dette, men henviser til fastlegen. Og fastlegen, som gjør så godt den kan, er redd for å gjøre noe feil i forhold til de “to store” sykehusene jeg går til kontroll hos.

Nei, dette ble litt negativt i dag. Og ikke vet jeg helt om det henger sammen heller. Men jeg er nok mer opprørt på vegne av hva jeg hører og ser hva andre opplever enn hva jeg selv opplever. Jeg tenker at jeg ofte er heldig i møte med det offentlige, men ser jo klart at det er muligheter for forbedringer. Du har kanskje selv noen erfaringer eller tanker du vil dele?

Link til annen relevant artikkel: CFNorge om temaet oppfølging av sykemeldte.

Troels Mathisen mottar utmerkelsen på vegne av Stiftelsen Organdonasjon. Foto: Eivor Eriksen

Det er en utrolig annerkjennelse for det arbeidet som har blitt lagt ned i denne satsingen gjennom de 3 siste årene.

Dette er kriteriene juryen har vurdert nominasjonene etter:

• Tydelig kommunisert mål med siden

• Helhetlig merkevareopplevelse

• Siden er jevnt oppdatert med spennende innhold

• Autentisk og menneskelig kommunikasjonstone

• Engasjement og dialog – kvantitet og kvalitet

• Fasilitering av interaksjon mellom brukerne

• Tilrettelegger for «word of mouth» og spredning

• Inneholder «call to action»

Blant andre finalister fant vi blant annet  Norges Kreative Fagskole, Skandiabanken, Sparebanken Sogn og Fjordane, netsom, SAS, Kvikk Lunsj, DNB, Jens Stoltenberg og TeleNor Norge.

Begrunnelsen fra jurien var følgende:

- Stiftelsen Organdonasjon er svært tydelige og konsistente i sin kommunikasjon på Facebook. De bruker både profilbilde, infoside og velkomstside på en forbilledlig måte til å formidle sitt viktige budskap – med en helt klar call to action. Facebooksiden er tett integrert med stiftelsens andre kommunikasjonskanaler, og både budskap og visuell profil er lett gjenkjennelig fra kanal til kanal.

- Stiftelsen Organdonasjon kommuniserer med både humor og personlig tone og har lykkes i å engasjere folk rundt saken sin. Siden, som til nå har samlet over 200.000 nordmenn, er blitt en naturlig samlingsplass der folk deler personlige historier knyttet til organdonasjon, noe som igjen bidrar til å spre budskapet videre på en personlig og troverdig måte.

- Med en 25 prosent økning i antall donorer fra 2010 til 2011, og dermed 50 ekstra liv reddet, har Facebook-arbeidet til Stiftelsen Organdonasjon virkelig gitt resultater. Livreddende resultater. Vi gratulerer!

Klikk her for hele artikkelen på kampanje.no.

Om du kunne tenke deg i gi et bidrag til å redde liv, utover det å fylle ut et Donorkort selvfølgelig, så kan du nå gi 50,- ved å sende en sms til 2490 med kodeordet “Hjerte”.

Økende ventelister
Så skulle man kanskje tro at ventelistene som følge av dette ble kortere. Dessverre er det ikke slik. Medisisk utvikling og nyvinninger innenfor andre sektorer av helsevesenet gjør at vi i dag kan tilby organdonasjon til enda flere grupper og personer som tidligere kanskje ikke hadde noe tilbud i det hele tatt. Ventelistene har av denne grunn faktisk økt noe i samme periode og i dag står ca 300 personer på disse. Mille er en av dem.

Klikk på bildet for å se innslaget med Mille

Jeg så dette innslaget for første gang på fredag og da knøyt det seg i magen min. En stor klump vokste i halsen min og øyekroken ble litt over gjennomsnittlig fuktig. Jeg håper Mille får muligheten til et langt og godt liv med nye organ fra en donor. En donor der familien som har opplevd et gigantisk tap har evnen til å se at den avdøde kan hjelpe andre en siste gang.

Hold oppe trykket
For å få bukt med ventelistene må vi holde oppe fokuset på temaet organdonasjon (du som leser denne bloggen tenker vel at dette ikke er noe nytt for deg, men det er fortsatt mange som ennå ikke har tatt stilling eller faktisk aldri møtt tema ennå). Du ser i denne saken fra NRK hvordan du kan bli donor.

400 + fikk organ
Over 400 personer har i 2011 fått livet i gave fra en avdød donor. Og 73 personer har fått nyre fra en levende donor, enten familiemedlem eller en annen person med nær relasjon til den trengende. Utrolig tall. Vi er på riktig vei. Men selv om det nå går bra – fortsett å snakke med venner og kjente om organdonasjon. Vi kan ikke hvilke på laurbærende.

300 nyrer
Per Olsen, fra Dalen i Telemark, er en av dem som fikk livet i gave i året som gikk (du kan lese artikkelen om han fra nrk.no ved å klikke her). Ventetiden for Per ble ikke så lang som han var forberedt på blant annet takket være folks velvilje til å donere i Norge. For første gang gjennomførte Rikshospitalet mer enn 300 nyretransplantasjoner i løpet av et år. Det plasserer Rikshospitalet som det største transplantasjonssenteret i Europa.

Best i nord
Norge har i lengre tid vært det ledende landet innenfor organdonasjon i Norden (se tabellen under).

For flere tall og statistikker kan du sjekke ut sidene til Scandiatransplant.

Jeg var hos fastlegen min i går, for å “fornye” sykemeldingen min. Vi ble da enige om at det nå var tid for å prøve ut en liten tilbakekomst i arbeidslivet for å se hvordan det kan fungere. Det vil gi meg utfordringer med tanke på energien min, men etter å ha hatt en samtale med min arbeidsleder har jeg tro på at vi kan få til en bra oppstart som ikke vil ta knekken på vilje og energi med det første. Dette feiret jeg ved å legge ut følgende status på Facebook i går ettermiddag – og for en respons jeg fikk!

Facebook status 3.jan 2012

Har du lest denne bloggen tidligere har du kanskje fått med deg at vi sent på høsten satte i gang prosessen med å bytte blant annet bank. Nå er det endelig gjennomført og føler allerede at dette lønner seg. Og hva skal man finne på med mellom 10.000,- og 20.000,- ekstra i året?

Det var også snakk om bytte av energiselskap etter at Hafslund skrudde opp prisene sine i høst. Nå viste det seg etterhvert at dette bare gjaldt en liten gruppe av deres kunder og at vi ikke var blant dem. Vi kjører på spotprisavtale som ekspertene de senere år har anbefalt på det varmeste.

Men en ting er å ta grep ovenfor hvem man velger som leverandør av tjenester, noe annet er å ta grep for egen økonomi og eget forbruk enten det gjelder kroner og øre eller kWh. At 2011 er det varmeste året vi har hatt på lenge (og det våteste) ser vi nå igjen på forbruket vi har hatt av strøm siste år sammenlignet med tidligere år (se grafikk under).

Utvikling strømforbruk fra 2008 til 2011

- “Hva tror du om året som kommer?” spurte fruen på nyttårsaften.
- “Tja, jeg håper at 2012 blir et friskere og sprekere år enn 2011 var,” svarte jeg.
- “Enn du da?” spurte jeg tilbake.
- “Jeg håper det blir mindre sykehus og mer avslapping for min del dette året!” svarte den kloke damen jeg er gift med.

Og selv om fremtiden i yrkeslivet ennå ikke er helt sikker så tror jeg at den økonomiske fremtiden ikke ser så aller verst ut heller – puh!

Den store konsertsalen i Sydney Opera House huser 2,700 mennesker. Denne bloggen ble vist ca 19 000 ganger i 2011. Om den var en konsert i Sydney Opera House, ville det blitt ca 7 utsolgte forestillinger for at alle skulle fått sett.

Click here to see the complete report.

November har vært her, 
lagt igjen sludd, 
ser solen går ned i svarthvitt. 
Gatene her har bare brente broer, 
i kveld blinker byen som et mareritt. 
Året så langt har vært bare myke pakker, 
er redd det er for sent å ta det pent. 
Glorien falmet før bladene falt, 
grenene hvisket jeg fikk som fortjent. 
Det er ikke alt jeg har sagt som er bull, 
hadde jeg gods skulle du fått gull. 

Stjernesludd

For i natt, 
når snøen laver ned, 
lager vi engler, 
og vi er i himmelen. 

Alle snille barn er kjøpt og betalt, 
på skjermen har sjarmen gått tom. 
Gatens løse fugler er lagt under tre, 
herberg er lagt ned så ingen har rom. 
Jeg trenger noen svar, 
så jeg ringer en svarer, 
stemmen lyder kjent, 
så lenge det varer. 

I natt, 
når snøen laver ned, 
lager vi engler, 
og vi er i himmelen.

Du kan laste ned melodien fra f.eks iTunes (bare klikk her).

Juletrepynting, Husnes 2006

Trøndelagsjul
Om kort tid setter vi oss i bilen for å ta oss til familie og venner i Trøndelag. Det er 4 år siden sist vi feiret julen sammen med den utvidete familien til min kone, så det er noe vi virkelig ser frem til i år. På en liten uke beveger vi oss fra spisebord til spisebord sammen med stortsett de samme menneskene og gleder oss over gode historier og felles minner og sammen lager vi flere nye. Det er jul!

Juleønske
Har en liten spenning i kroppen på hvordan årets høytid vil være. Formen er sånn passe. Jo, den er betydelig bedre enn for et halv år siden, men… Realiteten er at jeg nok hadde minst like god kapsitet, fysisk, da jeg stod på venteliste for nye organ for 6 år siden. Litt kjipt på en måte men samtidig så er utsiktene for fremtiden lysere i dag enn den gang i 2005. Den gang ønsket jeg bare mest av alt å få en mulighet til et nytt og bedre liv og det fikk jeg. Nå er ønsket bare å få en bedret situasjon der hverdagen blir lettere enn den er akkurat nå – og også denne gang er det mulig. Men målet blir ikke oppnådd med et kirurgisk inngrep av den mest ekstreme sorten (som sist), nå er det hardt arbeid og tid som skal til. Tid håper jeg at jeg har og vilje til å arbeide hardt skal jeg fremskaffe. Det er jul!

Lift me up
Å finne mening i hverdagen, i blogging og ikke minst i livet, kan til tider være utfordrende. Jeg har stor glede av samhandling med andre mennesker der man evner å se det gode i andre og gi positive tilbakemeldinger. Det koster så lite å si i fra når man blir løftet opp, tenk bare på hva det gjør når noen sier det samme til deg!

Jeg vil til alle som mer eller mindre jevnlig er innom “Frisk pust – hver dag er en fest!” si at jeg ønsker dere en riktig god jul og et godt nytt år. Dere løfter meg opp ved deres kommentarer og tilbakemeldinger.

God jul!

For et par uker siden skrev jeg et innlegg om at de store misbruker sin makt. Jeg tror i dag at jeg heller vil si at vi som forbrukere ikke bruker vår mulighet til å handle der vi finner det mest fornuftig. Som konsekvens av å ha gjort litt undersøkelser rundt innlegget jeg skrev så jeg fort at vi kunne spare penger ved å vurdere leverandør av banktjenester.

Fra jeg tjente mine første kroner har jeg vært kunde i Kvinnherad Sparebank. En lokalt forankret bank som var kjekk å ha og hvor de jeg møtte i skranken visste hvem jeg var. Men tiden da vi “går” i banken er forbi og den personlig relasjonen betyr visst ikke så mye mer. For da jeg henvendte meg til Kvinnherad Sparebank (som for x-antall år siden ble til Sparebank1 – Odda og Kvinnherad og i fjor ble SR-Bank) og ba om en gjennomgang av tilbudet vi for tiden hadde så var de villig til det. Jeg presenterte dem også med det alternativet jeg vurderte å gå for og ville gjerne at de skulle matche dette.

Kundebehandleren kunne uten å snakke med noen andre gi meg 0,4 % lavere rente. Men dette var fortsatt 0,6 % høyere enn konkurrende tilbud. Kundebehandleren tilbød seg å snakke med en overordnet. Selvfølgelig sa jeg. Noen dager etterpå ringte hun tilbake og kunne tilby 0,5 % lavere rente. “Det får vi tenke på, men jeg må jo si at dette tilbudet er langt fra hva vi ønsket oss.” svarte jeg.

Etter å ha tenkt et par dager, sett på positive og negative sider så ble valget tatt. Vi har søkt og fått lån i Fokus Bank og flytter nå alle våre konti til dem. Takken fra SR-Bnak var en renteøkning på 0,25 % som var gjeldene den siste uken vi hadde lånet vårt hos dem.

Bare på boliglånet sparer vi minimum 15.000,- Tar vi med de utgiftene vi sparer ved at Fokus Bnak tilbyr “gebyr fri” nettbank, Visabruk og Mastercard samt 365 Cashback-kort så vil vi trolig ende opp med å spare nær 20.000,- i året. Det er MYE penger for en liten familie som vår.

Jeg angrer ikke på at jeg skrev innlegget om dette for noen uker siden. Og når jeg ser hva vi sparer på dette så vil jeg tro at andre kan spare minst like mye på å vurdere bankbytte. Kundelojalitet burde ha en verdi, men det har det visst ikke lengre. Bytt bank du og!